Helse- og omsorgsdepartementet har stilt krav om at de regionale helseforetakene skal sikre et kvalitativt godt tilbud og tilstrekkelig kapasitet i utdanningen av helsepersonell som har spesialisthelsetjenesten som læringsarena. Utdanning av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten omfatter grunnutdanning, videre- og etterutdanning, turnustjeneste og spesialistutdanning. Vi gir praksis til alle disse utdanningene. I tillegg driver vi omfattende kompetanseutvikling av egne ansatte.
Helse Sør-Øst driver kompetanseutvikling på svært mange områder. For å sikre riktig kompetanse og tilstrekkelig antall helsepersonell i helsetjenesten, både på kort og lengre sikt, har vi et utstrakt samarbeid med utdanningsinstitusjonene om
- Kompetanseheving av egne medarbeidere
- Utdanning av helsepersonell i praksis ved våre sykehus
Lovregulering av utdanning
Utdanning av helsepersonell er en av fire lovfestede hovedoppgaver for helseforetakene (Spesialisthelsetjenesteloven §§ 3-5, 3-8). Utdanning er også hjemlet i Helseforetaksloven §§ 1 og 2. For de regionale helseforetakene er det fastsatt vedtekter og instrukser som skal forankre ansvar for forskning og utdanning av helsepersonell, samt regulere samarbeidet mellom de regionale helseforetakene, universiteter og høgskoler (samarbeidsorgan og rammeavtaler).
Grunnutdanning
Grunnutdanning av helsepersonell skjer ved både videregående skoler, høgskoler og universiteter. Praksisdelen av grunnutdanningen skjer i helseforetakene. Universitetssykehusene har et særskilt ansvar for utdanning og har et tett samarbeid med de medisinske fakultetene ved universiteter som har legeutdanning.
Lærlinger
Helsepersonell med utdanning fra videregående opplæring har krav om o år i lære før de kan gå opp til fagprøve og få fagbrev innenfor sitt område.
Helseforetakene har lærlinger blant annet innenfor fagområdene:
- helsefag
- ambulansefag
- helsesekretærfag
- portørfag
- institusjonskokkfag
- IKT-fag
- logistikkfag
- elektrofag
Praksisstudier
Koronapandemien gjør det krevende for en del helsefagstudenter å få gjennomført planlagte praksisperioder ved sykehus i Helse Sør-Øst. Det er viktig å finne gode løsninger i samarbeid mellom helseforetakene og universitetene og høyskolene for å unngå unødige forsinkelser i utdanningsløpene.
Helse Sør-Øst har i likhet med andre helseregioner utarbeidet en veileder for praksisstudier under koronapandemien. Det legges derfor et grunnlag for lik innfallsvinkel for studenter på tvers av helseregionene. Veilederen kan være et utgangspunkt for å etablere en felles forståelse for hvordan praksisstudiene kan gjennomføres og hvilke tilpasninger som må gjøres av utdanningsinstitusjon og praksissted ved ulike beredskapsnivå. Størrelsen på vår region tilsier at det må være lokale avtaler som detaljerer samhandlingen. Veilederen er ment være til hjelp for vurderinger som må gjøres lokalt, og som en støtte for beredskapslinjen og pandemiutvalg i helseforetakene.
Veileder praksisstudier under koronapandemienVedlegg 1 og 2 praksisstudier 2020Informasjon fra HelsedirektoratetLes nyhetssak om veilederenTurnustjenesten
Hovedformålet med turnus for fysioterapeut og kiropraktor er å sikre faglig kvalifisering under veiledning, tilsyn og opplæring. Turnuskandidaten skal få grunnleggende erfaring og opparbeide seg praksis for å kunne utføre sin tjeneste på en forsvarlig måte. Turnusordningen for leger er erstattet med Del 1 av ny LIS-utdanning.
Spesialisering og spesialistutdanning
Ferdigutdannet helsepersonell kan spesialisere seg innen ulike spesialiteter. Spesialistutdanning kan påbegynnes etter autorisasjon, og den må gjennomføres i henhold til gjeldende regelverk. Regelverket og retningslinjene for spesialistutdanning og godkjenning utarbeides av Helsedirektoratet i samarbeid med de relevante fagmiljøene. Regelverket knyttet til spesialistutdanning og godkjenning vedtas av departementet i siste instans.
Videre- og etterutdanning
Videre- og etterutdanning er viktig for at helsepersonell underveis i karrieren både skal kunne oppdatere seg faglig og kunne utvide sin kompetanse. Ofte foregår videre- og etterutdanning som ledd i et arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold. Videreutdanning tilbys ved fagskoler, høgskoler (både ordinære og oppdragsfinansierte studier) og universiteter, og studentene har da gjerne helseforetakene både som praksisarena og arbeidsplass. Legespesialistutdanningen er knyttet til helseforetak og kommunene.
Topplederprogrammet
De regionale
helseforetakene fikk i foretaksmøte 15. januar 2019 i oppdrag å etablere et
nytt felles topplederprogram sammen med KS for spesialisthelsetjenesten og
kommunehelsetjenesten.
Målsetningen
for et nytt topplederprogram er at kommune- og spesialisthelsetjenesten skal ha
ledere som aktivt bidrar til at pasientene opplever en koordinert helsetjeneste
uavhengig av organisatoriske skiller, nivå og finansieringsmodell. Programmet
skal være et av flere tiltak for å støtte opp om pasientens helsetjeneste.
Les nyhetssak om nytt felles topplederprogram for spesialist -og kommunehelsetjenesten
Lederutvikling
Godt lederskap er en forutsetning for god kvalitet og pasientsikkerhet og for resultatoppnåelse. Ledere i Helse Sør-Øst RHF må ha vilje og evne til å få med seg sine medarbeidere, og bruke de ressurser og muligheter som finnes for å skape en stadig bedre helsetjeneste. Foretaksgruppen i Helse Sør-Øst RHF jobber målrettet med å sikre at ledere har tilstrekkelig støtte og forutsetninger for å fylle sin rolle. Arbeidet baseres på nasjonale verdier og lederkrav for spesialisthelsetjenesten.
I arbeidet med lederutvikling i foretaksgruppen, skal avdeling for personal, kompetanse og utdanning i Helse Sør-Øst RHF være en premissgiver, pådriver og tilrettelegger for foretaksgruppens arbeid, bidra til spredning av god praksis gjennom erfaringsdeling, og utvikle felles konsepter, metodikk og verktøy i samarbeid med foretakene. Avdeling for personal, kompetanse og utdanning skal også støtte foretakenes interne lederutviklingsprogram og følge opp resultat og effekt for organisasjon.